Til kassen
Totalt: 0,-
Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
Til kassen
Total: 0,-

26.08.2019

Regntøyspesialisten

- der butikken møter opplevelser

 

Av Veslemøy Munkelien

Det handler om menneskene bak, kjøpmann Harald Feyling og hans gode medarbeidere. De jobber for at du skal få leve ut dine drømmer – lidenskapen for naturen og den gode følelsen deler de gjerne med deg. Kvaliteten på turene starter i butikken.

"Av og til er jeg nødt om

Å ta livet mitt med på en liten luftetur"

- Hans Børli

Anita
Tid, det er her og nå. Det rennende vannet bekrefter en ny dag, hver dag. For Anita er det som en vekkerklokke, en påminnelse på hennes gode og omsorgsfulle sjef, Harald.
Hun har jobbet hos Regntøyspesialisten i 11 år. Daglig lar han krana renne litt på morgenen. De gamle rørene vil det sånn.
– Jeg liker å drikke kaldt vann, sier hun ydmykt smilende.
På en håndskrevet lapp står det – God morgen!
– Kjøpmannen tar godt vare på de ansatte.
– Det er en sjef som strekker seg langt. Alltid positiv. Derfor er det alltid en glede å møte en ny arbeidsdag. Pulsen på jobb kan til tider kjennes som en liten topptur, men innsatsen betales i et godt arbeidsmiljø.
– Anita kan jeg stole på. Hun er fremoverlent og effektiv. Harald har ingen problemer med å hente fram superlativene når han snakker om Anita.
– Hennes varme som medmenneske er verdier jeg setter høyt. Kombinasjonen av hennes egenskaper gjør en uforutsett arbeidsdag til en glede.

Kjøpmannen
Harald hilser og smiler til en bekjent når han åpner butikken. Smilet kler den forbipasserende. Han investere i gode relasjoner. Noe annet har han ikke tid til. Han vet at det gir han krefter til å få til mer av alt.

Harald Feyling startet sin erfaring i varehandelen sammen sin far, disponent Otto A. Jensen i A/S Konfeksjon på Jeløy i Moss. Stein på stein vokste hans erfaringer til en bauta i varehandelen. Det er ingen lettvekter som med rette kaller seg kjøpmann. Hans CV er tung av erfaring fra ulike bransjer. Han må ha arvet sin fars kraft og vilje til å omstille seg.
Otto A. Jensen jobbet som hvalfanger, forfatter, og i varehandelen. Han husker et minne sammen med sin far. De var på tur i fjellet og Harald uttrykte at han var tørst.
– Drikk spytt! Harald smiler over minne.
– Han var en myndig person.

Drivkraften
Skogen, fiske, luktene og opplevelsene er minner fra barndommen som gir han tyngden han trenger. Uansett hva han har gjort i livet, på godt og vondt, har alltid naturen tatt han med på en mental reise som renser og forebygger. Det slår aldri feil og har fulgt han hele livet. Det er det eneste sikre han vet.
Et liv uten naturen er som en blodåre uten surstoff. Enten han er på en reise til Svalbard, på Støylen i Valle med hunden, eller bare vil nyte stillheten ved bålet sammen med en god venn.

Den indre styrken er en polariserende

motivasjonen og drivkraft som han

alltid kan stole på.


Harald Feyling med Nordenskiöldbreen i bakgrunnen

Kundene – Svalbard og reisene
Butikken er mer enn et sted der kjøpmannen møter kundene.

Mennesker har gått inn i butikken for første gang og kommet ut igjen med opplevelser de aldri trodde de skulle oppleve.


Lyset og fjellene i vakkert samspill i Longyearbyen

En kunde spør om det er kommet noe nytt fra Bergans. Positiv og direkte starter Harald samtalen for å kartlegge hennes behov og inviterer henne med på nyhetene som er kommet. Ofte etableres det flere ønsker underveis. Smilet, omtanken, samtalen, det gode valget er en del av dialogen. Kunden har fått hjelp til å kjøpe sitt første turtøy. Målet er flere turer i skog og mark dette året.
– Jeg er kjempefornøyd! Du ser meg snart igjen!
– Du er hjertelig velkommen!

Man omtaler klærne med navn.

Så personlig er det å kjøpe kvalitet.

Enten det er Bergans, Fjellreven,

Helly Hansen eller Devold.

Svalbard
Hvis kjærligheten til Svalbard har en farge må det være i den hvite årstiden, for det er nettopp da du ser alle de andre fargene. Uberørt og rått. Uendelig mystisk i fullt dagslys og betagende blått i en kort periode av året, men alltid like vakkert og forførende som nordlyset. Det som tilsynelatende er goldt, kaldt, og nesten statisk i sin storslåtte natur har en fauna og flora som gjør selv den mest kunnskapsrike til en førsteklassing.

 


Polarreven – vakker, tøff og lite sky.

Den store drømmen – det lille frøet
Hanne Feyling, datteren som levde ut ungdomsdrømmen hans på Svalbard, er spiren til reisene som ble født i Longyearbyen for 6 år siden. De gode samtalene, ideene og drømmene hadde sitt utspring mens Hanne jobbet som guide og fotograf. De var begge enig i at konseptet skulle være unikt. Det skulle treffe deg i hjerte som en forelskelse du aldri glemmer. Takket være datteren har drømmen blitt til virkelighet. Det lille frøet klarte seg og røttene har funnet veien til mange hjerter som aldri vil glemme kjærligheten de fant da de ble med Harald og hans team på sin første tur.


Frokost i storslått natur innerst i billefjorden.

Reisen
Det hele starter med en bli-kjent-kveld i butikken. Det er den første smakebiten på en opplevelse helt utenom A4. En liten gruppe har meldt seg på en tur, og har latt seg trollbinde av stedet på 78 grader nord, Longyearbyen – 1316 kilometer fra Nordpolen. De fleste skal dit for første gang. Kontrasten mellom de ulike menneskene er like stor som mangfoldet i naturen. Harald deler opplevelser uten kart og kompass. Det er en reise i glede og entusiasme som smitter over på de påmeldte. Forventningene er like levende som fortellingene. Rause beskrivelser, fargerike bilder i ord, kjærligheten til Svalbard – intenst og ekte fortalt. Harald gir av seg selv. Han vet hva han får tilbake.


Leirplassen innerst i Billefjorden.

Den håndlagde turen til Longyearbyen

på Svalbard har ikke fargerike annonser

fra et reisebyrå, den har fargerike

fortellinger fra deltagere. Ekte, nært og

overbevisende.

 

Hva er det for en kraft som driver oss bort fra det makelige og velkjente, og får oss til å ta opp utfordringer, selv om vi vet at verdens herlighet er forgjengelig? Jeg tror denne impulsen kalles søken etter meningen med livet
Paulo Coelho.

 

Respekt
Så er det alt det som ikke kan formidles med pennen.
De første inntrykkene i all sin enkelhet.Bebyggelsen, beliggenheten, det fargerike felleskapet – innrammet i en natur som er så nær og dramatisk at de mest garvede eventyrerne må stoppe opp å trekke pusten helt ned i magen. Lidenskapen til «landet av den kalde kyst» er like betagende som forførende. Her er alt tilrettelagt på naturens premisser. Du blir ydmyk og tilpasser deg. Manglende respekt og likegyldighet for naturkreftene passer ikke inn her. Denne ugjestmilde utposten er blitt verdens navle for opplevelser. Du får det i blodet.Du blir ikke kvitt drømmen om å besøke Svalbard, igjen og igjen. For noe mennesker blir ferien avgjørende for nye veivalg i livet. Mange har blitt der, i årevis.

Fakta
Flystyrten i Operafjellet på Svalbard har satt dype spor i historien. De 130 passasjeren fra Ukraina og Russland var kullgruvearbeidere som hadde med seg familier. Totalt døde 141 mennesker på grunn av navigasjonsfeil. Stedet som i sin tid levde og åndet for fangst og kullproduksjon har i dag turisme som hovednæring. Næringer som har gått hånd i hånd til alle tider. Tilgangen til Svalbard, etter at den nye flyplassen stod ferdig på begynnelsen av 1970 tallet, har mer enn doblet seg. Lite visste vel cruiseturisten og grunnleggeren av Longyearbyen, amerikaneren John Munro Longyear, at dagens debatt skulle bli nettopp håndtering av cruisebåter, turister og miljø.Det er som en brytning mellom årstidene når kullgruvene legges ned og nye næringer etableres og gjøres tilgjengelig for mennesker over hele verden.

Visste du dette?

  • Det er vanlig å ta av seg skoene når du besøker offentlige og private hus.Den gang da for å slippe og få kullstøv inn i huset.
  • Du kan ikke føde eller dø på Svalbard.
  • Katter er ikke tillatt på grunn av fuglelivet.
  • Det er lavere skattenivå og fritak for moms.
  • Du kan ikke plukke blomster på Svalbard.
  • Alle som skal bevege seg utenfor bosetting må ha med seg varselutstyr, eventuelt våpen på grunn av isbjørnfaren.
  • Det er ikke lov å etablere militære anlegg.
  • Du må være økonomisk uavhenging for å leve på Svalbard.
  • Det finnes ikke noen form for offentlig støtte eller hjelp. Det er ikke eldresenter eller sosialkontor på Svalbard.
  • Det er få veier med navn i Longyearbyen. De fleste har nummer.
  • En av Skandinavias største vinkjellere finner du på Huset.
  • Frøhvelvet på Svalbard har plass til millioner av frøprøver fra hele verden.